Planteplankton er bittesmå alger som er helt avgjørende for livet i havet, også i Oslofjorden. De er mat for dyreplankton og mange andre arter og danner dermed grunnlaget for mye av livet i fjorden.
Planteplankton står nederst i næringskjeden og er mat for mange organismer i havet. De omtales ofte som havets gress fordi de har mye av den samme funksjonen som gress har på land. Ved hjelp av sollys og næringssalter i vannet vokser de gjennom fotosyntese og produserer store mengder oksygen.
Men i motsetning til gress kan mange arter planteplankton formere seg ved å dele seg. Noen kan dele seg én gang i døgnet. Dermed kan mengden planteplankton øke svært raskt. Noen ganger blir de så mange at de setter farge på sjøvannet, og kan ses fra satellitter i verdensrommet.
Planteplankton på godt og vondt
Hver vår, når det blir mer sollys, utnytter planteplanktonet næringssaltene nitrogen og fosfor som finnes i sjøen, og begynner å vokse og formere seg raskt. Denne årlige våroppblomstringen er svært viktig for livet i havet.
Før var det vanlig med en stor oppblomstring om våren og en mindre om høsten i Oslofjorden. Klimaendringer og høyere temperaturer kan påvirke når og hvilke typer oppblomstringer som oppstår. Derfor kan det i dag forekomme oppblomstringer både vår, sommer og høst.
De fleste planteplankton er viktige for livet i fjorden, men enkelte arter kan skape problemer. Noen kan produsere giftstoffer som er skadelige for fisk og andre arter. Andre kan opptre i så store mengder at de skader fiskens gjeller og gjør det vanskeligere for den å puste.
Hvordan påvirker nitrogen og fosfor planteplanktonet?
Før 1980-tallet ble store mengder med urenset avløpsvann med masse nitrogen og fosfor sluppet ut på få meters dyp mange steder i Oslofjorden. Med mye sollys og mye nitrogen i fjorden førte dette til dels store oppblomstringer av planteplankton
I dag i indre Oslofjord slippes vannet fra VEAS ut på rundt 50 meters dyp, og siden dette kommer med ferskvann, som er lettere enn sjøvannet rundt, stiger det opp og sprer seg ut fra rundt 30 meters dyp utenfor Slemmestad.
Utslippet fra Bekkelaget renseanlegg slippes også ut på mellom 50 og 25 meters dyp. På slike dyp er det ikke mye sollys. På denne havdybden er det også mindre nitrogen og fosfor, som igjen fører til mindre oppblomstring av alger.
Lenge ble sjøvannet i indre Oslofjord renere og klarere, men denne trenden har snudd og nå trenger sollyset stadig kortere ned i fjordvannet. Grunnen til dette er flere; bruning av sjøvannet, mer avrenning av mudder fra land og flere folk rundt fjorden fører til større utslipp av næringssalter og partikler.
I ytre fjord kommer mye av nitrogenet og fosforet med Glomma og de store elvene. Dette ferske vannet legger seg oppå sjøvannet og vil mesteparten av året motta masse sollys, som fremmer blant annet algevekst.
Les mer hos organisasjonene i nettverket
Arter i Oslofjorden (marinrep.no)
