Jordbruket er kilden til omtrent 40 prosent av nitrogenutslippene til Oslofjorden. Det betyr at vi er helt avhengige av å redusere disse utslippene dersom vi skal få en renere og rikere Oslofjord. Bonden er en viktig del av løsningen.
Her får du en oversikt over noen av de viktigste tiltakene som skal gjøre at vi får mindre avrenning til fjorden.
Jordbrukslandskap i Fredrikstad med kantsoner mellom åker og elv. Kantsoner er et viktig grep for Oslofjorden. Foto: Kyrre Hurum / Oslofjordens Friluftsråd
Jordbruket er den største kilden til nitrogen og fosfor til Oslofjorden. Næringsstoffer fra gjødsel og jordbruksarealer følger regn- og smeltevann ut i bekker og elver. Alt vannet i Oslofjordens enorme nedbørfelt ender til slutt i fjorden. Det betyr av næringsstoffer fra et jorde på Røros eller i Lom eller på Tokke, til slutt havner her. Samtidig ligger det vi kaller for “Norges kornkammer” i dette området.
Når utslipp fra et så stort og viktig jordbruksområde samles i én fjord, blir de samlede tilførslene av nitrogen og fosfor betydelige.
Derfor er tiltak i jordbruket en viktig del av arbeidet med å redde Oslofjorden - bøndene er en del av løsningen. De siste årene har det kommet flere krav og sterkere insentiver for å gjennomføre flere tiltak for fjorden.
Redusert høstpløying
Å unngå å pløye om høsten er omtalt som et av de viktigste tiltakene for å redusere avrenningen av fosfor og nitrogen.
Høstpløying og harving har vært den tradisjonelle metoden for jordarbeiding ved kornproduksjon i Norge. Arealer som pløyes og gjødsles, har større avrenning av næringsstoffer enn arealer som ikke jordarbeides eller hvor dette utsettes til våren.
Tiltaket går ut på at pløyingen av jordene etter innhøsting først skjer på våren. Planterestene og røttene som dermed forblir i jorden når jordet overvintrer i stubb uten å pløyes, gjør at mindre jord og næringsstoffer blir med vannet ut i elvene. Dette er særlig effektivt i perioder der det regner mye.
For å gi mindre avrenning til Oslofjorden, er det nå innført et delvis forbud mot høstpløying i alle fylkene med avrenning til fjorden. Det er litt ulike krav og ordninger i de ulike fylkene, men det er felles for alle at det i noen områder ikke kan jordarbeides om høsten.
Støtten over jordbruksoppgjøret til tiltaket “ingen jordarbeiding om høsten” er mer enn doblet fra 2020 til 2025.
Les mer om hvilke krav for redusert høstpløying som gjelder for de ulike områdene, her:
Kantsoner mellom jordbruksareal og vassdrag
Vegetasjonssoner langs vassdrag binder jorda, hindrer erosjon og stopper næringsstoffer og partikler før de når vannet. Dette er dermed et viktig tiltak for å redusere belastningen på Oslofjorden. Forskning viser at intakt kantvegetasjon langs bekker og små elver vil kunne bidra til å heve tilstanden med en tilstandsklasse. NIBIO har funnet at trær langs bekker og vassdrag gir bedre effekt enn kantsoner med kun gras.
Gode kantsoner er dessuten også viktig for å opprettholde jordbruksarealer, ved å hindre ras i elvekanten og tap av matjord og verdifulle næringsstoffer til vassdragene.
-
Vannressursloven § 11 sier at det skal opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte langs vassdrag med årsikker vannføring som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Vannressursloven innebærer ikke krav til bredde på kantsonen, annet enn at den skal ivareta de økologiske funksjonene kantsonen har. Også plan- og bygningsloven, samt regelverket innen jordbruk og skogbruk, inneholder bestemmelser, inkl. breddebestemmelser, om vegetasjonssoner langs vassdrag:
Fangvekster
Fangvekster er planter som tar opp næringsstoffer og beskytter jorda mot erosjon og utvasking etter at kornet høstes. Deres viktigste oppgave er å fange opp næringsstoffer som ellers kunne blitt vasket ut av jorda og havnet i bekker, elver og til slutt Oslofjorden. I tillegg til å redusere nitrogentapet, kan de også bidra til bedre jordkvalitet og mer biologisk mangfold.
Det er innført visst krav om bruk av fangvekster i fylkene rundt fjorden, gjennom forskrifter om regionale miljøkrav.
Les mer om hvilke krav for fangvekster som gjelder for de ulike områdene, her:
God lagring og bruk av gjødsel
For å redusere avrenningen til vassdrag og Oslofjorden er det innført nye regler for lagring og bruk av gjødsel. Reglene vil bidra til å redusere avrenningen av næringsstoffer og er en viktig del av arbeidet for en sunnere Oslofjord.
Reglene stiller blant annet strengere krav til spredetidspunkt, dokumentasjon og håndtering av fosfor. Gjennom bedre planlegging og oppfølging skal næringsstoffene i større grad bli værende på jordet, der de kommer plantene til nytte, i stedet for å havne i bekker, elver og fjorden.
Les mer om reglene her: Rettleiing til gjødselbrukforskrifta - Landbruksdirektoratet.
Balansert og presis gjødsling
Det er viktig at plantene utnytter mest mulig av nitrogenet i jorda. Målet må være å få størst mulig avling, med minst mulig gjødsling. Dette gir minst overskudd av nitrogen i jorda etter innhøsting, og dermed mindre avrenning til fjorden.
Med mest mulig presis gjødsling, tilpasser man gjødslingen til plantenes spesifikke behov for næringsstoffer på ulike steder innen et skifte. Det krever kartlegging og utstyr som kan gi ulike mengder med gjødsel.