Vi kan ikke rydde oss ut av problemet dersom det stadig kommer nytt avfall. Her fra strandrydding på Søndre Årøy, Færder. Foto: Oslofjordens Friluftsråd
Kartleggingen langs elvene som renner ut i Oslofjorden, viser at en stor del av forsøplingen er knyttet til vanlige forbruksvarer og hverdagsvaner. Se hva du kan gjøre der avfallet oppstår.
-
Kast snus og sneiper i restavfallet.
Bruk et lommeaskebeger dersom det mangler en egnet beholder.
Ikke legg avfall oppå eller ved siden av en full søppelkasse.
Ta med en pose på tur og ta med eget og gjerne andres søppel hjem.
Sikre løse gjenstander i båt, på brygga og i hagen.
Velg produkter med mindre unødvendig emballasje.
Meld fra om overfylte avfallsbeholdere og forsøplede områder.
Unngå å helle maling, olje, kjemikalier eller annet farlig avfall i sluk eller på bakken.
-
plassere avfallsbeholdere der forsøplingen faktisk oppstår
sørge for hyppig tømming i perioder med mye besøk
bruke askebegre og egne løsninger for sneiper
hindre at avfall følger overvann ned i elver og fjord
etablere søppelfangere der dette er egnet
følge opp utsatte områder med rydding og informasjon
stille tydelige krav ved arrangementer, utsalgssteder og byggeplasser
bruke registrerte ryddefunn til å identifisere lokale kilder
-
redusere unødvendig emballasje og engangsprodukter
designe emballasje som ikke lett mister små deler
sikre varer og avfall under lagring og transport
rydde regelmessig rundt egne lokaler og uteområder
finansiere eller delta i lokale ryddeprosjekter
gjøre det enkelt for kunder å kaste avfall riktig
forebygge utslipp av plastpellets og annet råstoff
følge opp avfall fra båthavner, byggeplasser og industriområder
-
ha gode mottak for restavfall, farlig avfall og brukt utstyr
informere om tauvettreglene (se under)
kontrollere at avfallsbeholderne ikke renner over
forebygge at tauverk, presenninger og plast blåser på sjøen
informere om bunnstoff, spylevann og båtvask
registrere og fjerne hensatte båter og større gjenstander
arrangere ryddedager på land og i sjøen
samarbeide med profesjonelle dykkere om avfall på havbunnen
Tauvettregler for båtfolkTa kun med det du trenger ut på havet.
Bytt ut slitte tau, og sørg for at tauverket du bruker er i god stand. Det forebygger tap og mindre mikroplast i havet.
Bruk utstyr av god kvalitet, som er ment for å vare.
Jobber du på havet, ta i bruk de beste praksisene som finnes for din næring.
Ha med deg en søppelpose eller ha et system om bord for taustumper, avkapp og mindre plast.
Vær bevisst og prøv å unngå at taustumper, avkapp og lignende havner på dekk. De ender fort i havet.
Sikre redskaper og utstyr godt om bord, men også der du går i land.
Ikke glem at mindre plastbiter som strips, avkapp og emballasje fort ender over bord med redskapene dine hvis du bare lar dem ligge løst.
Gå foran som et godt eksempel. Gjennom det du gjør skapes gode holdninger og bevissthet.
Tør å si ifra, gjerne med et glimt i øyet.
Tauvettreglene ble til gjennom et samarbeid mellom Senter mot marin forsøpling (Marfo), Fiskeridirektoratet, Sjøfartsdirektoratet og Kystverket.
Sneiper og snus skaper problemer
Sigarettsneiper og snusposer er blant de vanligste forsøplingsgjenstandene i byer og langs vassdrag. I Oslo utgjorde sigarettsneiper 15,9 prosent av søppelet som ble samlet inn i 2022, og var også blant de vanligste funnene langs Akerselva og under Elverusken.
Sigarettfiltre er laget av plastmaterialet celluloseacetat og kan bruke 5–15 år på å brytes ned. Underveis kan de fragmenteres til mikroplast.
Snusposer finnes i ulike materialer, og det finnes ikke ett sikkert svar på hvor lang tid de bruker på å brytes ned. Selv produkter som markedsføres som nedbrytbare skal ikke kastes i naturen, fordi de ikke nødvendigvis brytes ned under forholdene som finnes i norsk natur eller i sjøen.
Les mer om Oslofjorden
Lær om tilstanden
Slik løses problemene
Regler og ansvar
Arter
