Avløpsvann er en av de største kildene til overgjødsling av Oslofjorden. Bedre renseanlegg, færre overløpsutslipp og et mer moderne avløpsnett kan redusere utslippene av nitrogen, fosfor og urenset avløpsvann.
Veas på Slemmestad er Norges største renseanlegg. Foto: Veas
Slik reduseres utslippene fra avløpsvann
For å redusere utslippene til Oslofjorden arbeides det på flere fronter:
renseanlegg bygges om slik at de fjerner mer nitrogen
kommunene bygger løsninger som reduserer utslipp ved kraftig regn
gamle avløpsledninger rehabiliteres eller skiftes ut
overvann ledes bort fra kloakknettet
myndighetene innfører strengere rensekrav
Derfor er avløpsvann et problem
Avløpsvann fra husholdninger er en av de viktigste årsakene til overgjødslingen av Oslofjorden. Det skyldes at urin og avføring inneholder store mengder nitrogen og fosfor. Når disse næringsstoffene havner i fjorden, fungerer de som gjødsel og gir kraftig vekst av alger og lurv.
Renseanleggene fjerner mye av nitrogenet og fosforet før vannet slippes ut igjen, men ikke alt. Dersom et renseanlegg for eksempel fjerner 70 prosent av nitrogenet og 90 prosent av fosforet, betyr det at rundt 30 prosent av nitrogenet og 10 prosent av fosforet fortsatt slippes ut.
Disse utslippene bidrar til overgjødsling av Oslofjorden. Resultatet er blant annet mer lurv, dårligere forhold for tang, tare og ålegress, og mindre oksygen på havbunnen.
Hvor kommer utslippene fra?
Forurensning fra kommunalt avløpsvann kommer hovedsakelig fra tre kilder:
Restutslipp fra renseanlegg.
Utslipp av urenset avløpsvann gjennom overløp ved kraftig regn.
Lekkasjer fra gamle avløpsledninger.
Alle tre bidrar til belastningen på Oslofjorden, men på ulike måter.
Bedre renseanlegg skal redusere restutslippene
Mange renseanlegg rundt Oslofjorden må oppgraderes for å fjerne mer nitrogen. Selv moderne renseanlegg slipper fortsatt ut nitrogen og fosfor, og flere av de største anleggene bygges derfor om.
En ansatt hos Veas tar en vannprøve. Foto: Veas
De største renseanleggene rundt Oslofjorden er:
Veas i Slemmestad, som renser avløpsvann fra rundt 800 000 innbyggere i Oslo, Asker, Bærum og Nesodden.
Bekkelaget renseanlegg i Oslo, som betjener de sørlige og østlige bydelene i Oslo samt deler av Nordre Follo.
I tillegg skal flere store renseanlegg bygges om eller erstattes. Blant disse er Øra avløpsanlegg i Fredrikstad, Alvim renseanlegg utenfor Sarpsborg, Fuglevik renseanlegg i Moss, Lillevik renseanlegg i Larvik og Solumstrand renseanlegg i Drammen.
Bare Fredrikstad, Sarpsborg og Moss investerer til sammen over åtte milliarder kroner i nye og bedre renseanlegg.
Flere kommuner vurderer også å bygge større, felles renseanlegg for å få bedre rensing og lavere kostnader. Blant annet planlegger Horten og Holmestrand et felles anlegg på Falkensten, mens Drammen, Lier og Asker vurderer et nytt felles renseanlegg. Tønsberg og Færder planlegger også et tettere samarbeid.
-
Indre Oslofjord var tydelig forurenset allerede på 1930-tallet. Fram mot 1980-tallet økte både befolkningen og forurensningen, og flere områder nær tettbebyggelsen i Oslo, Bærum og Asker ble lite attraktive for bading.
I 1977 gikk de tre kommunene sammen om å bygge VEAS renseanlegg ved Slemmestad. Samtidig ble det bygget en 42 kilometer lang tunnel som frakter avløpsvann fra Oslo til anlegget. Tunnelen er så stor at det er mulig å kjøre en lastebil gjennom den.
I dag renser VEAS avløpsvannet fra rundt 800 000 mennesker. I gjennomsnitt strømmer omkring 2500 liter avløpsvann inn i anlegget hvert sekund – nesten like mye som vannføringen i Akerselva.
Selve prosessanlegget ligger inne i fjellet ved Slemmestad og består av rundt 42 000 kvadratmeter med ganger, haller og tanker. Avløpsvannet som kommer inn, er ferdig renset i løpet av rundt tre timer.
Også slammet som tas ut under renseprosessen blir utnyttet. Det inneholder næringsstoffer og brukes blant annet av kornbønder på Østlandet. Prosessene ved anlegget gir også gass som brukes til blant annet drivstoff og fjernvarme.
Slik reduseres utslipp ved kraftig regn
I mange eldre byområder går kloakk og regnvann i de samme rørene. Dette kalles et fellessystem.
Når det kommer store mengder regn eller snøsmelting, øker vannmengdene så mye at ledningsnettet og renseanleggene ikke klarer å ta imot alt. For å hindre oversvømmelser ledes derfor en blanding av regnvann og kloakk ut gjennom såkalte overløp.
Dessuten slippes urenset avløpsvann ofte av avløpsnettet og havner ut i bekker, elver og videre til Oslofjorden. Dersom utslippene er store nok, kan derfor bakterienivået bli så høyt på sentrale badeplasser at det ikke er trygt å bade før vannet har blitt fortynnet og renset naturlig.
Overløpsutslipp skjer som regel bare i korte perioder under eller rett etter kraftige regnskyll. Restutslippene fra renseanleggene skjer derimot jevnt gjennom hele året.
På slutten av 1960-tallet sluttet man derfor gradvis å bygge fellessystemer. I stedet ble det vanlig å bygge separatsystemer, der spillvann og overvann ledes i hver sin ledning. Spillvannet går til renseanlegg, mens regnvannet ledes direkte til bekker, elver og fjorden. Fordi overvann normalt inneholder langt mindre nitrogen, fosfor og organisk materiale enn kloakk, er dette en langt bedre løsning.
For eksisterende fellessystemer bygger mange kommuner store magasiner og tunneler som kan lagre overskuddsvannet under kraftig regn. Når regnet er over, sendes vannet videre til renseanlegget i stedet for å slippes urenset ut.
Et annet viktig tiltak er å hindre at regnvann ledes inn i kloakknettet. Dette kan gjøres ved å lede overvann til dammer, våtmarker eller områder der vannet kan infiltrere ned i bakken.
Selv om separate overvannsledninger er en stor forbedring, kan overvannet inneholde miljøgifter fra blant annet veier og byområder. Derfor er det også viktig å rense eller forsinke overvannet før det slippes ut i naturen.
-
lage flere grøntområder
åpne flere bekker og elver
plante flere trær
etablere flomvei- og fordrøyningsnettverk som fører vann bort fra bygninger
Les mer
Overvannshåndtering i Oslo (oslo.kommune.no)
Veiledende og styrende dokumenter om overvann (oslo.kommune.no)
Gamle avløpsledninger må fornyes
En del av avløpsvannet lekker ut før det når renseanleggene. Dette skjer særlig fra eldre rør med dårlig materialkvalitet eller utette skjøter.
Lekkasjene anslås ofte å utgjøre rundt én prosent av avløpsmengden hvert år, men dette varierer fra kommune til kommune. Noen steder kan andelen være betydelig høyere.
Den viktigste løsningen er å rehabilitere eller skifte ut gamle ledninger. Dette er imidlertid et omfattende arbeid. Dersom en kommune fornyer én prosent av ledningsnettet hvert år, vil det ta rundt 100 år å skifte ut alle rørene.
Strengere krav skal gi en friskere Oslofjord
Statsforvalteren har varslet strengere krav til nitrogenrensing for tolv kommuner rundt Oslofjorden. Målet er å redusere overgjødslingen og forbedre miljøtilstanden i fjorden innen 2032.
Dagens rensekrav i Norge krever minst 90 prosent fjerning av fosfor i følsomme områder, mens kravene til nitrogen har variert mellom anlegg. De nye kravene innebærer at de fleste store renseanlegg må oppnå en rensegrad på om lag 80–85 prosent for nitrogen, samtidig som kravet om minst 90 prosent fosforrensing videreføres.
VEAS har i dag et krav om minst 70 prosent nitrogenrensing, men oppnår normalt mellom 74 og 80 prosent. Bekkelaget renseanlegg ligger også rundt 80 prosent. Mye tyder på at dette likevel ikke er tilstrekkelig dersom Oslofjorden skal bli frisk igjen.
På lengre sikt kommer det også krav om et fjerde rensetrinn for å fjerne mikroforurensninger, i tråd med EUs reviderte avløpsdirektiv.
Derfor er det sannsynlig at rensekravene vil bli enda strengere i årene som kommer. I dag reguleres renseanleggene hovedsakelig gjennom krav til hvor stor andel av nitrogen og fosfor som skal fjernes. Det betyr at de totale utslippene kan øke dersom befolkningen vokser og avløpsmengdene blir større.
I Stockholm har de valgt en annen løsning. Der har renseanlegget fått en øvre grense for hvor mange tonn nitrogen, fosfor og slam som kan slippes ut hvert år. Det gjør at den totale forurensningen ikke øker selv om befolkningen vokser. En tilsvarende modell kan også bli aktuell for norske renseanlegg.
Samtidig er mange mindre renseanlegg rundt ytre Oslofjord ikke bygget for effektiv nitrogenfjerning. Oppgradering eller sammenslåing av disse anleggene blir derfor en viktig del av arbeidet med å redusere utslippene til fjorden.
Heldigvis er avløpsvann et område der vi har løsningene
Kommunalt avløpsvann er en av de største kildene til overgjødsling av Oslofjorden. Samtidig vet vi hvilke tiltak som virker. Bedre renseanlegg, strengere krav til nitrogenfjerning, færre overløpsutslipp og et mer moderne ledningsnett vil redusere utslippene betydelig. Sammen med tiltak i landbruket og andre innsatser gir dette et godt grunnlag for at livet i Oslofjorden kan bygge seg opp igjen.
Kilder
Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering (pdf) - rapport fra Norsk Vann
Oslofjorden må få flere miljøtiltak (miljodirektoratet.no)
Kommunene får krav om nitrogenfjerning fra store avløpsrenseanlegg (statsforvalteren.no)
Ny tiltaksplan for Oslofjorden på høring (statsforvalteren.no)
Se også
Redd Oslofjorden (nmbu.no) - kunnskapsportal med forskningsbaserte løsninger
