Torsken i Oslofjorden er fredet. Foto: Eirik Fjeld
Bestandene av torsk, hummer og mange andre arter i Oslofjorden har gått kraftig tilbake. Samtidig har viktige leveområder som tareskog og ålegrasenger blitt mindre, og store deler av fjorden sliter med dårlig vannkvalitet og oksygenmangel.
Det finnes ingen enkel løsning for på problemene i Oslofjorden. For at fisk og annet liv skal komme tilbake, må både naturen beskyttes og belastningen på fjorden reduseres. Derfor trengs en rekke tiltak samtidig.
Det er særlig torsk og annen bunnfisk som sliter, men for at en fredning skal kunne virke må alt fiske opphøre i en tiårs periode i tre store områder.
1. Fisken må få være i fred
Et av de viktigste tiltakene er å redusere fiskepresset og gi bestandene tid og ro til å bygge seg opp.
Fra 1. januar 2026 ble det innført tre store nullfiskeområder i Indre Oslofjord, Færder og Ytre Hvaler. Her er både fritidsfiske og yrkesfiske forbudt hele året, slik at fisk og andre arter får ro til å gyte, vokse opp og bygge opp bestandene igjen. Fredningene gjelder foreløpig i 10 år.
I tillegg finnes det egne fredningsområder for hummer, og også reglene for hummerfiske er strammet inn i resten av Oslofjorden. Det er også sesongvise fiskeforbud i flere gyteområder for å beskytte torsken.
2. Begrense fangst av sårbare bestander
I områdene der det fremdeles er tillatt å fiske i Oslofjorden er det viktig å begrense fangst av sårbare bestander. Derfor er det helt forbudt å fiske torsk i hele fjorden og i hele året.
Regjeringen innførte i 2025 og 2026 også redskapsbegrensninger i både fritidsfisket og yrkesfisket. Dette innebærer endringer i hvilke og hvor mange redskap fritidsfiskere kan bruke, samt tekniske tiltak som vil redusere bifangsten av blant annet torsk i yrkesfisket.
3. Leveområdene må restaureres
Fisk trenger mer enn beskyttelse mot fiske. Den trenger også gode steder å leve. Derfor er det aller viktigste å få ned overgjødslinga og hele fjorden mye reinere, slik at fisken kan få bedre forhold.
Ålegrasenger og tareskog fungerer som oppvekstområder for fiskeyngel og gir mat og skjul for en rekke arter. Mange av disse områdene er blitt skadet eller har forsvunnet.
Derfor arbeides det flere steder med å restaurere ålegras, tareskog og andre viktige naturtyper i fjorden.
Det er laget en veileder for planlegging og gjennomføring av lokale restaureringstiltak i fjorden (miljodirektoratet.no) og det er bevilget over 100 millioner kroner i statsbudsjettet til restaureringstiltak i fjorden. Mange organisasjoner og kommuner er allerede i gang med slike tiltak, men det er i hovedsak småskala tiltak som er gjennomført til nå.
4. Utslippene til fjorden må reduseres
Selv strenge fiskeregler vil ha begrenset effekt dersom vannkvaliteten fortsetter å være dårlig.
For mye nitrogen og fosfor fra avløp, jordbruk og annen avrenning fører til kraftig vekst av trådalger, ofte kalt lurv. Algene kveler det som kalles den blå skogen – altså tareskog og ålegras. Når lurv råtner om høsten og brytes ned, brukes i tillegg oksygenet i vannet opp. Resultatet kan bli oksygenfattige eller helt døde bunnområder.
Derfor er det viktigste å redusere tilførselen av næringsstoffer og partikler til Oslofjorden. Særlig er det behov for kraftige grep innen avløpssektoren og i jordbruket. Derfor oppgraderes renseanleggene i byene i hele Oslofjordens nedbørfelt. Dette omfatter omtrent 50 gamle og små renseanlegg, der mange vil forsvinne.
Det vil ta tid før nye om mye bedre renseanlegg er på plass. Østfold er kommet lengst, mens Vestfold henger litt etter. Samtidig er det innført flere tiltak for å redusere avrenningen fra jordbruket, blant annet tiltak for at mindre jord og næring skal vaskes ut til elvene fra jordene.
5. Naturen i strandsonen må bevares
Grunne bukter, tareskog, ålegrasenger og andre kystområder er blant de viktigste oppvekst- og leveområdene for fisk og mye annet liv. Når strandsonen bygges ned, mudres eller på andre måter endres, forsvinner ofte slike viktige leveområder. Derfor er det viktig å bevare de grunne områdene som fortsatt finnes, samtidig som skadede områder restaureres der det er mulig.
For å ta vare på disse områdene er det strenge regler for bygging og andre inngrep i 100-metersbeltet langs sjøen. For å stoppe nedbygging av strandsonen og verdifulle gruntvannsområder er det imidlertid fortsatt et klart behov for nye, store grep, ifølge regjeringen. Målet er å bevare naturen som fortsatt finnes, samtidig som skadede områder restaureres der det er mulig.
Hvorfor er alle tiltakene nødvendige?
Forskning viser at ett enkelt tiltak ikke er nok.
Utfordringene i Oslofjorden kan ikke løses med enkelttiltak. Det er ikke nok å frede fisk hvis naturen de er avhengige av fortsetter å forsvinne. Og det er ikke nok å restaurere naturen dersom bestandene samtidig blir fisket ned. Skal fjorden bli friskere, må vi ta tak i flere problemer på én gang og endre måten vi bruker og påvirker fjorden på.
Derfor bygger arbeidet med å redde Oslofjorden på flere tiltak samtidig:
mindre fiske
renere vann
mindre forurensning
restaurering av natur
bedre vern av viktige leveområder
Først når disse tiltakene virker sammen over tid, er målet at fiskebestandene og det biologiske mangfoldet kan bygge seg opp igjen.
Se også
Nytt liv i Oslofjorden (marinrep.no)
Redd Oslofjorden (naturvernforbundet.no)
Hav (sabima.no)
Redd Oslofjorden (nmbu.no) - kunnskapsportal med forskningsbaserte løsninger
