Oslofjorden er en av Norges mest brukte og verdsatte fjorder, men også en av de mest pressede. For å bedre miljøtilstanden lanserte regjeringen i 2021 en helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden. Nå har et forslag til ny Oslofjordplan for perioden 2026–2030 vært på høring. Her får du vite hva planen er og hva som foreslås for ny planperiode.
Slik kan det se ut i ytre Oslofjord. Foto: Erling Svensen
Oppdatert 12. oktober 2026
Kort fortalt om Oslofjordplanen
Oslofjordplanen er regjeringens samlede tiltaksplan for å bedre miljøtilstanden i Oslofjorden.
Den første planen ble lansert i 2021 og inneholder 63 tiltak og 19 punkter for kunnskapsinnhenting.
Forslaget til ny plan for 2026–2030 er organisert rundt sju innsatsområder.
Ny plan var på høring frem til 15. september 2026. For kommuner og fylkeskommuner som skal behandle saken politisk, er fristen 15. oktober 2026.
Ny plan lanseres i starten av 2027.
Hva er Oslofjordplanen?
Oslofjordplanen, eller Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv, er regjeringens samlede tiltaksplan for å bedre miljøtilstanden i Oslofjorden.
Planen ble lansert i 2021 og skulle gjelde fram mot 2026. Den inneholder 63 konkrete tiltak og 19 punkter for kunnskapsinnhenting.
Planen samler innsatsen på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Statlige myndigheter, fylkeskommuner, kommuner, næringsliv, forskningsmiljøer, organisasjoner og befolkningen rundt fjorden har ulike roller, men skal bidra til det samme målet: en ren og rik Oslofjord med god miljøtilstand og et aktivt friluftsliv.
Tiltakene retter seg mot flere av de viktigste påvirkningene på fjorden, blant annet:
utslipp fra avløp
avrenning fra jordbruket
nedbygging av natur
tap av leveområder for fisk og andre arter
miljøgifter
marin forsøpling
Hvem sitter i Oslofjordrådet?
Et av tiltakene i Oslofjordplanen var å etablere et Oslofjordråd, for å sikre god lokal- og regionalpolitisk forankring og framdrift av arbeidet med tiltak. Oslofjordrådets hovedoppgave er å sikre at den helhetlige tiltaksplanen blir gjennomført. Rådet ledes av Klima- og miljødepartementet ved klima- og miljøministeren.
Departementer: Klima- og miljødepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet
Kommuner og fylkeskommuner: Utvalgte ordførere og fylkesordførere fra kommunene og fylkeskommunene rundt fjorden.
Statsforvaltere: Berørte statsforvaltere (inkludert statsforvalteren i Innlandet).
Oslofjordens Friluftsråd (OF): Representerer for frivilligheten.
Næringslivsorganisasjoner: Norges Bondelag og Norges Fiskarlag
Les mer om Oslofjordrådets møter her: Oslofjorden (regjeringen.no)
Hvorfor kommer det en ny Oslofjordplan?
Siden den første Oslofjordplanen ble lansert, er det gjennomført en rekke tiltak for å redusere belastningen på fjorden. Det er blant annet innført strengere fiskerireguleringer, satt i gang restaurering av naturtyper og gjennomført tiltak mot avrenning fra jordbruket. Arbeidet med å oppgradere renseanlegg er også styrket.
Planen har samtidig bidratt til økt samarbeid mellom myndigheter, forskningsmiljøer, frivillige organisasjoner og lokale aktører.
Likevel viser statusrapportene at miljøtilstanden fortsatt er alvorlig. Flere av utfordringene er komplekse og vil kreve langsiktig innsats over mange år før resultatene blir synlige.
Derfor sendte regjeringen før sommeren forslag til en ny Oslofjordplan for perioden 2026–2030 på høring. Den nye planen lanseres i begynnelsen av 2027.
Hva foreslås i den nye Oslofjordplanen?
Forslaget til ny plan er organisert rundt sju innsatsområder:
Redusere utslipp fra kommunalt avløp og annet avløp.
Redusere avrenning fra jordbruket.
Stanse nedbygging av natur og arealer.
Restaurere ødelagte naturverdier og økosystemer.
Redusere tilførsler av miljøgifter, forsøpling og plast.
Ivareta sårbare arter og verdifulle naturtyper.
Fremme et aktivt og bærekraftig friluftsliv.
Følg arbeidet med Oslofjordplanen
Det rapporteres hvert år på framdriften i tiltakene. På bakgrunn av dette utarbeider Miljødirektoratet status- og framdriftsrapporter for arbeidet.
