Ålegraseng som yrer av liv. Foto: Erling Svensen
Oslofjordens tareskoger, ålegrasenger og tangsamfunn er viktige både for naturmangfoldet og klimaet. Når disse økosystemene svekkes, mister fjorden leveområder for en rekke arter – og natur som tar opp og lagrer karbon.
Tare, ålegras og tang tar opp karbondioksid (CO₂) gjennom fotosyntesen og inngår i havets karbonkretsløp. Samtidig er disse økosystemene under press. Overgjødsling, varmere hav og nedbygging av strandsonen svekker dem, og restaurering av slik natur kan være både vanskelig og kostbar.
Tareskogen er viktig for både klima og naturmangfold
Tare er store brunalger som vokser på steingrunn langs kysten. Ulike tarearter vokser ofte sammen som skoger under havoverflaten.
Norge har en stor del av Europas samlede tareskoger. De vanligste tareartene langs norskekysten er stortare, sukkertare og fingertare.
Tareskogene er blant de mest produktive og artsrike leveområdene på jordkloden og er viktige for en stor del av livet langs kysten. Fisk som torsk, makrell og sild, samt bløtdyr og krepsdyr som snegler, krabber og sjøstjerner, finner mat, beskyttelse og oppvekstområder i tareskogen. Mange sjøfugler og sjøpattedyr finner også maten sin her.
En sunn tareskog tar opp og binder store mengder CO₂ gjennom fotosyntesen. Norges tareskog er estimert til å lagre nesten 5 millioner tonn karbon i den stående biomassen.
Når deler av taren løsner og synker til havbunnen, kan noe av karbonet lagres over lang tid. Det er beregnet at rundt 1,8 millioner tonn CO₂-ekvivalenter lagres på denne måten hvert år.
Tare tar også opp næringsstoffer som nitrogen og fosfor fra vannet.
Tareskogen i Oslofjorden har gått tilbake
Rundt 1950 kunne stortare i ytre Oslofjord vokse helt ned til 25 meters dyp. I dag er den nedre voksegrensen redusert til rundt 12–15 meter. Dermed er området der tareskog kan vokse, betydelig redusert.
En viktig årsak er at vannet har blitt mørkere. Algevekst og partikler i vannet gjør at mindre sollys når ned til bunnen og begrenser hvor dypt taren kan vokse.
Også høyere temperaturer påvirker taren. Havforskere har blant annet registrert omfattende taredød etter perioder med svært varmt vann. I ytre Oslofjord er det observert at flerårig sukkertare er erstattet av tepper av trådformede alger, som igjen kan gjøre det vanskeligere for taren å komme tilbake.
Overgjødsling svekker tare, tang og ålegras
For store tilførsler av næringsstoffer bidrar til økt algevekst i Oslofjorden. Både ålegras, tang og tare kan bli overgrodd av trådformede alger, ofte kalt lurv.
Lurven begrenser lystilgangen og kan gjøre det vanskeligere for tare og ålegras å vokse. Når store mengder alger brytes ned, forbrukes samtidig oksygen.
Når disse økosystemene svekkes, påvirker det derfor både artene som lever der og naturens opptak og lagring av karbon.
Utbygging og andre inngrep kan ødelegge leveområder
Utbygging og andre fysiske inngrep i strandsonen kan skade eller fjerne ålegrasenger og tangsamfunn. Når slike områder går tapt, mister fjorden viktige leve- og oppvekstområder, samtidig som vegetasjon som tar opp karbon forsvinner.
Også sjøbunnen påvirkes av menneskelig aktivitet. Bunntråling kan virvle opp sedimenter og påvirke leveområdene på bunnen. Organisk karbon er lagret i sedimentene, og forskning viser at bunntråling kan frigjøre noe av dette karbonet som CO₂ til vannet.
Hvor stor klimaeffekten er, er imidlertid usikkert. Havforskningsinstituttet peker på at tidligere beregninger trolig har overvurdert utslippene betydelig. Det er blant annet usikkert hvor mye karbon som blir omdannet til CO₂, og hvor mye av denne CO₂-en som til slutt når atmosfæren.
Det er vanskelig og kostbart å restaurere natur under vann
Når ålegrasenger, tareskog og andre marine leveområder først er ødelagt, kan det være både vanskelig og kostbart å få dem tilbake.
Marinbiolog Frithjof Moy har pekt på at restaurering av 100 kvadratmeter ålegraseng kan koste rundt 10 millioner kroner. I tillegg kommer verdien av naturen som går tapt: små arter som lever i ålegrasenga, fisk som bruker den som matfat og oppvekstområde, og forbindelsen mellom ulike leveområder langs kysten.
Derfor er det viktig å ta kostnadene ved tap av natur med i vurderingen før det gjøres inngrep i strandsonen.
Å bevare og styrke tareskoger, ålegrasenger og tangsamfunn i Oslofjorden er viktig både for naturmangfoldet og klimaet. Det bidrar til å bevare naturens karbonlagre og gjør samtidig økosystemene bedre rustet til å møte et klima i endring.
Hva må vi gjøre?
Det viktigste er å ta vare på tareskogene, ålegrasengene og tangsamfunnene som fortsatt finnes. Når natur først er ødelagt, kan den være både vanskelig og kostbar å restaurere.
For å styrke disse økosystemene må vi:
redusere tilførselen av næringsstoffer og partikler fra blant annet avløp og landbruk
beskytte ålegras, tang og tare mot nedbygging og andre fysiske inngrep
redusere annen belastning på livet og leveområdene i fjorden
restaurere ødelagt natur der det er mulig og hensiktsmessig
redusere klimagassutslippene som driver oppvarmingen av havet
Å bevare og styrke velfungerende økosystemer i Oslofjorden er derfor viktig både for naturmangfoldet og klimaet.
-
Veileder: Naturrestaurering i Oslofjorden - Sett mål og velg tiltak (miljodirektoratet.no)
UT I DET BLÅ - Et veikart for en bærekraftig framtid for tareskogen (pdf)
Three decades of change in the Skagerrak coastal ecosystem, shaped by eutrophication and coastal darkening (sciencedirect.com)
Vern kysten og tareskogen mot taretråling (naturvernforbundet.no)
Les mer hos organisasjonene i nettverket
Redd Oslofjorden (naturvernforbundet.no)
Den blå skogen (besteforeldreaksjonen.no)
Nytt liv i Oslofjorden (marinrep.no)
Redd Oslofjorden - nyheter (oslofjorden.org)
