Mange forbinder blåskjell (Mytilus edulis) med sommer, sol og skjærgårdsidyll. Under overflaten gjør dette lille skjellet en kjempeinnsats for miljøet. Sammen med sjøpungen fungerer blåskjellet som kystens og Oslofjordens helt egne, naturlige renseanlegg.
Blåskjell renser vann og er svært tilpasningsdyktige. Foto: Erling Svensen
Havets supereffektive filter
Blåskjell lever av å filtrere sjøvann. Et enkelt voksent blåskjell på rundt 10 gram og opptil 7 centimeter kan filtrere så mye som 5 liter vann i timen. Når blåskjellet pumper vann gjennom kroppen, spiser det planteplankton, mikroorganismer, bakterier og dødt organisk materiale. Ved å fjerne disse partiklene fra vannsøylen bidrar blåskjellene direkte til bedre vannkvalitet og klarere sikt i kyststrøkene, hele veien fra den ytre kystlinjen og helt inn til havnebassenget i Oslo sentrum.
En tilpasningsdyktig kystboer
Blåskjell finnes langs hele norskekysten, enten i tidevannssonen i fjæra eller fastklort på klipper, bryggepeler og steiner dypere nede i vannet. De er svært tilpasningsdyktige og tåler store svingninger i både saltholdighet og sollys.
Selv om det finnes mindre mengder mat for blåskjell i norske farvann enn i varmere strøk nærmere ekvator, er maten som finnes her til gjengjeld svært næringsrik.
Fordi Norge har en lang kystlinje med næringsrikt vann, jobbes det nå med å utvikle storskala blåskjelldyrking. Dyrkingsanlegg eller tette blåskjellforekomster nær utslippspunkter fra kommunale renseanlegg kan også være et effektivt miljøtiltak, ettersom skjellene renser det forurensede vannet før det rekker å belaste fjorden negativt.
Svingninger i bestanden og «babyboomen» i 2024
Blåskjellbestander svinger naturlig fra år til år basert på temperatur, strømforhold og mattilgang. De siste årene har det vært knyttet bekymring til at blåskjellene har forsvunnet fra flere tradisjonelle levesteder langs kysten. Gledelig nok opplevde Oslofjorden og kysten i 2024 en skikkelig babyboom av blåskjell, noe som har gitt en etterlengtet økning av bestandene sammenlignet med de foregående årene.
Overvåkning, folkeopplysning og trygg bruk
For å forstå hvorfor blåskjellbestander endrer seg, har Havforskningsinstituttet opprettet et eget overvåkningsprogram som følger utviklingen tettest på fire utvalgte lokaliteter i Norge, hvorav én ligger ved Hvaler i ytre Oslofjord.
Både forskere og engasjerte innbyggere bidrar til kartleggingen ved at hvem som helst kan registrere sine funn av blåskjell på portalen “Dugnad for havet”. Dersom du ønsker å plukke dine egne blåskjell fra fjæra til middag, bør du alltid sjekke blåskjellvarselet hos Mattilsynet først.
Fordi blåskjell filtrerer alt fra vannsøylen, kan de også ta opp giftige alger, og det er derfor avgjørende å forsikre seg om at skjellene er trygge å spise før de havner på tallerkenen.
Du kan bidra til å beskrive forekomsten av blåskjell der du bor ved å registrere dine funn på Dugnad for havet.
Hvis du skulle ønske å ha blåskjell på tallerken er det lurt å sjekke blåskjellvarselet der du bor Blåskjellvarsel | Mattilsynet
Kilde
Se også
Kan du plukke blåskjell i Oslofjorden?
Arter i Oslofjorden (marinrep.no)
