Brisling i Oslofjorden

Brislingen er en liten fisk med en viktig rolle i Oslofjorden. Den spiser dyreplankton og er selv viktig mat for blant annet torsk, annen fisk og sjøfugl.

En stim med fisken brisling. — *Brisling lever av små dyreplankton og er selv viktig næring for fisk og sjøfugl. Foto: Erling Svensen*

En viktig matfisk for større fisk og sjøfugl

Brislingen lever i stimer og finnes ofte sammen med småsild. Den lever hovedsakelig av små dyreplankton. Samtidig er den et viktig bindeledd i næringsnettet fordi den overfører energi fra plankton til større fisk og sjøfugl.

Brislingen er blant annet viktig mat for større rovfisk. Tidligere var det brisling og sild som fikk makrellen til å trekke inn i Oslofjorden på næringsvandring. I år da lysfiskerne hadde fisket opp mye av brislingen, forsvant makrellen ofte raskt ut av fjorden igjen. Gode bestander av brisling og annen småfisk er derfor viktig for et rikt fiskeliv i fjorden. Særlig på vinteren kan stor torsk ofte holde seg nær brislingstimer som da er viktig mat for dem.

Oslofjorden har sin egen kystbrisling

Det finnes flere bestander av brisling. Genetiske undersøkelser viser at Oslofjorden både har havbrisling og en mer stedegen kystbrisling. Kystbrislingen gyter i fjordene og dominerer i indre Oslofjord, mens havbrislingen er vanligere i ytre deler av fjorden og finnes blant annet i Nordsjøen og Skagerrak.

Hvordan står det til med brislingen?

I Oslofjorden var det før i tiden enorme mengder med både brisling og sild. Da kunne du hver eneste sommerdag på fjorden se måker og store fisk som jaget brisling og sild. Nå er det en sjeldenhet å se slike sildeknuter.

Før kom flere fiskere helt fra Vestlandet hvert år for å fiske brisling innerst i Oslofjorden, men ettersom bestandene ble mindre kom færre og færre langveisfarende fiskere. Siden bestandene også hadde blitt mindre kom de etter 1980- og 1990-tallet også bare for å fiske der inne annet hvert år. Det er en klar indikasjon på at bestandene avtok kraftig.

Vi har begrenset kunnskap om hvordan bestandene av brisling i Oslofjorden har utviklet seg over tid. Statistikken er særs dårlig for dette området, men trolig er bestanden mye lavere enn den var for bare 50-60 år siden.

Havforskningsinstituttet har de siste årene kartlagt brislingen i Oslofjorden med ekkolodd og trål. Under et tokt i desember 2025 anslo forskerne at det var 2971 tonnbrisling i fjorden. Det var mer målt i vekt enn året før, men antallet brisling hadde gått ned. Økningen skyldtes hovedsakelig at en stor årsklasse fra 2024 hadde vokst og blitt tyngre. Slike tall kan lett høres imponerende ut, men dette er trolig mye lavere bestander enn tidligere tiders forekomster.

Brisling lever et kort liv og blir sjelden eldre enn fem år. Bestanden kan derfor variere mye fra år til år, avhengig av hvor mange nye brislinger som vokser opp.

Brislingen beskyttes i indre Oslofjord

Det har lenge vært fisket etter brisling i Oslofjorden. Brisling og sild fanges tradisjonelt med not, og lys kan brukes for å samle fisken før den fanges.

Fiske etter brisling kan påvirke bestanden, men også andre arter i fjorden. Svenske undersøkelser har vist at lysfiske i fjorder og skjærgårder kan gi bifangst av blant annet ung torsk og annen småfisk.

Havforskningsinstituttet har derfor anbefalt å beskytte den lokale kystbrislingen i indre Oslofjord. De nye fiskeforbudssonene beskytter nå store deler av denne bestanden. I ytre Oslofjord, hvor havbrislingen dominerer, vurderer Havforskningsinstituttet at et begrenset notfiske etter brisling kan være forenlig med målene om å bedre tilstanden i Oslofjorden. Et slikt fiske kan også her føre til bifangst av trua torskebestander, og bør derfor unngås i fredningsområder og på grunt vann.

Slik kjenner du igjen brislingen

Brisling og småsild kan være vanskelige å skille fra hverandre. En enkel måte å kjenne igjen brislingen på er å føre fingeren langs undersiden av fisken fra halen mot hodet. Da kjenner du de skarpe kjølskjellene langs buken.

Brislingen blir sjelden eldre enn fem år og kan da veie opp mot 50 gram og bli rundt 20 centimeter lang. Til sammenligning kan enkelte typer sild leve i 25 år og veie opptil en halv kilo.