Sjøørreten i Oslofjorden lever et varierende og spennende liv. Den blir født i en bekk eller en elv, vandrer ut i fjorden for å vokse seg større og vender vanligvis tilbake til vassdraget den kom fra når den skal gyte.
Sjøørreten er en toppredator og har en viktig rolle i økosystemet. Foto: Erling Svensen
Fra gytebekken til Oslofjorden – og tilbake igjen
Sjøørreten blir født i en bekk eller elv der miljøforholdene er gode nok til at den lille ørreten kan vokse opp. Etter ett til tre år vandrer den ut i havet. Der finner den mer mat, legger på seg og vokser seg større.
Når sjøørreten blir gytemoden, søker den vanligvis tilbake til bekken eller elva der den ble født. Her må den finne en partner og et egnet område der eggene kan utvikle seg og overleve.
I motsetning til de fleste laks overlever ofte sjøørreten gytingen og kan gyte flere ganger.
Dugnadsarbeid gir sjøørreten bedre gytebekker
Sjøørretfisket er populært og utbredt blant fritidsfiskere, og lokale sports- og fritidsfiskeforeninger legger ned et betydelig antall dugnadstimer for å bedre forholdene i bekker og elver der sjøørreten gyter og vokser opp.
Arbeidet skal gjøre det lettere for sjøørreten å vandre, gyte og finne gode oppvekstområder. Det kan blant annet innebære å:
fjerne vandringshindre som gamle rør, kulverter, terskler og små dammer, slik at fisken kommer fram til gyteområdene
åpne bekkeløp som tidligere er lagt i rør
legge ut gytegrus og stein for å skape gode gyteplasser
etablere kulper og skjulesteder for yngel og ungfisk
restaurere kantvegetasjon for å gi skygge, stabilisere bekkekantene og redusere erosjon
redusere avrenning av næringsstoffer, jordpartikler og annen forurensning fra områdene rundt bekkene
Mange følger også med på miljøtilstanden i de lokale vassdragene og varsler om forurensning og inngrep langs elver og bekker som kan skade livet i vannet og leveområdene til fisken.
Bare rundt Oslofjorden finnes det over 50 grupper som arbeider for å hjelpe sjøørreten i lokale bekker og elver.
Har det blitt mindre sjøørret i Oslofjorden?
Statusen for de fleste sjøørretbestandene rundt Oslofjorden er god ifølge Miljødirektoratet. Enkelte bestander er negativt påvirket av fysiske inngrep, forurensning og redusert habitatkvalitet, men samlet sett har sjøørreten bedre status i Oslofjorden enn i mange andre deler av landet.
Samtidig påvirkes sjøørreten av mange av de samme miljøutfordringene som preger resten av Oslofjorden. Viktige påvirkninger er:
avrenning fra jordbruk
utslipp fra avløp
nedbygging av strandsonen og andre arealinngrep
tap av viktige gyte- og oppvekstområder
kulverter, demninger og bekkelukking som hindrer fisken i å vandre
samferdsel og andre fysiske inngrep i og langs vassdragene
Disse påvirkningene kan redusere kvaliteten på leveområdene både for sjøørreten og for artene den lever av. Fangst er også en påvirkningsfaktor for sjøørretbestandene.
Det er registrert 149 sjøørretvassdrag i Oslofjorden. Av disse er 11 prosent vurdert å ha svært god økologisk tilstand, en høyere andel enn landsgjennomsnittet.
Selv om den overordnede bestandssituasjonen er relativt god, finnes det flere bekker og elver der fysiske inngrep, vandringshindre, forurensning og endringer i arealbruk har redusert produksjonspotensialet for sjøørret. Nyere kartlegginger viser at restaurering av bekker og fjerning av vandringshindre er blant tiltakene med størst potensial for å styrke sjøørretbestandene ytterligere i regionen.
Sjøørreten har en viktig rolle i økosystemet
Sjøørreten er en rovfisk som kan ha en rolle som toppredator i kystnære områder. Store rovfisk på toppen av næringsnettet kan påvirke bestandene av arter lenger ned i næringskjeden og dermed bidra til balansen i økosystemet.
Hvilke regler gjelder for sjøørret?
I de tre nullfiskeområdene i Oslofjorden er alt fiske forbudt hele året. Forbudet gjelder også fiske etter sjøørret og laks. Utenfor nullfiskeområdene er det fortsatt mulig å fiske sjøørret, men du må følge reglene som gjelder der du fisker. Det finnes bl.a. egne fredningssoner ved utløpene av bekker og elver med sjøørret. Du må alltid sjekke lokale forskrifter for området du fisker i, siden fredningssoner og eventuelle tidsbegrensninger varierer..
I Oslofjorden er minstemålet for sjøørret 35 centimeter. Sjøørret som er kortere enn dette, skal settes forsiktig ut igjen. Flere mener at minstemålet bør økes. Norges Jeger- og Fiskerforbund anbefaler sjøørretfiskere i Oslofjorden å ikke ta mer enn 2-3 sjøørret mellom 45 og 60 cm per fisketur.
Bedre gytebekker kan gi mer sjøørret
Et viktig mål for de mange sjøørretmiljøene rundt Oslofjorden er å øke og beskytte arealene der sjøørreten gyter og vokser opp.
Det gjøres blant annet ved å gjenåpne bekker som tidligere er lukket, fjerne eller utbedre vandringshindre og reetablere fri fiskevandring. Slik kan sjøørreten igjen få tilgang til områder som er viktige for gyting og oppvekst.
Les mer hos organisasjonene i nettverket
Arter i Oslofjorden (marinrep.no)
