Havnespy i Oslofjorden – slik kan du hindre spredning

Hvit havnespy har festet seg på et rør under vann. En dykker i bakgrunnen.

Havnespy er en sjøpung-art som hører naturlig til i Japan. Foto: Rudolf Svensen / Havforskningsinstituttet

Havnespy er en fremmed art som kan spre seg raskt, fortrenge tareskog, blåskjell og annet liv på havbunnen, og endre økosystemet dersom den etablerer seg.

Arten er foreløpig ikke kjent fra Oslofjorden, men er funnet både på Vestlandet og ved Koster i Sverige. Derfor er det viktig å oppdage den tidlig og unngå at den sprer seg.

Havnespy, også kalt japansk sjøpung, er et kolonidannende sekkedyr som opprinnelig kommer fra Nordvest-Stillehavet.

Selv om det ser ut som en svamp eller en tykk og slimete matte, er det faktisk et dyr. Mange små individer lever sammen i én koloni som kan dekke steiner, brygger, tau, båtskrog, flytebrygger og andre organismer.

Koloniene er ofte:

  • kremhvite, beige eller oransje

  • myke og litt ru

  • flate eller ruglete

  • ofte med et "dryppende" utseende på loddrette flater

  • har små stjerneformede åpninger dersom du ser den på nært hold.

Andre fremmede arter som er utfordringer i Oslofjorden

Havnespy er én av flere fremmede arter som kan påvirke naturen i Oslofjorden. Andre arter som følges tett er blant annet:

  • stillehavsøsters

  • amerikansk hummer

  • japansk drivtang (sukkertarekonkurrent enkelte steder)

  • pukkellaks (i elver som renner ut i Oslofjorden)

Disse artene påvirker naturen på ulike måter, men felles for dem er at tidlig oppdagelse og begrensning av spredning er viktig.


Kort oppsummert

  • Havnespy er en fremmed art med svært høy økologisk risiko.

  • Arten er foreløpig ikke kjent etablert i Oslofjorden.

  • Den er funnet på Vestlandet og ved Koster i Sverige.

  • Små fragmenter kan danne nye kolonier.

  • Båter og marint utstyr er de viktigste spredningsveiene.

  • Dersom du tror du har funnet havnespy, ta bilder, meld fra og unngå å rengjøre den i sjøen.


Kilder  


Les mer hos organisasjonene i nettverket


Forrige
Forrige

Mikroplast og miljøgifter i Oslofjorden