Isoporkuler funnet under strandrydding ved Gressvik i Fredrikstad kommune. Foto: Oslofjorden friluftsråd
Mikroplast og miljøgifter er blant de største belastningene på Oslofjorden. De kommer fra veier, byer, båtliv, industri og avløp, brytes svært sakte ned og kan påvirke både dyr og økosystemet. Samtidig pågår det omfattende arbeid for å redusere utslippene – og alle kan bidra.
Kort fortalt
Mikroplast og miljøgifter finnes i hele Oslofjorden.
Bildekk er den største kilden til mikroplast i norsk natur.
I utsatte områder i Oslofjorden kan forekomsten av flytende mikroplast være opptil 1000 ganger høyere enn i vannmassene utenfor.
Isopor er den vanligste typen flytende mikroplast på overflaten.
Miljøgifter kommer blant annet fra avløp, industri, båttrafikk, bunnstoff, landbruk og transport. (Havforskningsinstituttet)
Både myndigheter, kommuner, småbåthavner, forskere og frivillige arbeider med å redusere utslippene.
Tilstanden er alvorlig
Mikroplast brytes svært sakte ned. Derfor blir mengden gradvis større når tilførselen fortsetter.
De siste resultatene fra det nasjonale overvåkingsprogrammet MIKRONOR viser at mikroplast ikke fordeler seg jevnt i Oslofjorden. Vind og strømmer samler plasten i enkelte områder, der konsentrasjonene kan være opptil 1000 ganger høyere enn ellers i vannmassene. De største opphopningene ble funnet i Bunnefjorden og utenfor Fredrikstad.
Forskerne har også funnet svært høye nivåer av mikroplast fra bildekk. De nyeste målingene viser at opptil tre prosent av sedimentene i indre Oslofjord består av bildekkpartikler, blant de høyeste nivåene som er målt i norsk natur.
Hva kan du gjøre?
Du kan bidra ved å
levere plastavfall og isopor til riktig avfallsmottak
delta på strandrydding
unngå at plast blåser på sjøen
vaske og vedlikeholde båt på steder med oppsamling av avfall
bruke miljøvennlige produkter når det er mulig
redusere bilbruk når du kan
støtte småbåthavner som arbeider med å redusere utslipp.
Ingen enkeltperson kan løse problemet alene, men mange små tiltak reduserer den samlede tilførselen til fjorden.
Hvor kommer mikroplasten fra?
Det finnes ikke én enkelt kilde. Mikroplast kommer fra mange ulike kilder rundt fjorden.
De viktigste kildene er:
slitasje fra bildekk
gummigranulat fra kunstgressbaner
båtmaling og bunnstoff
fritidsbåter
plasttau og fiskeutstyr
avrenning fra veier og byområder
elver som fører plast ut i fjorden
større plastavfall som brytes ned
isopor fra blant annet flytebrygger og byggeplasser.
Hvor mye de ulike kildene bidrar med varierer mellom områder. I de nyeste undersøkelsene fra Oslofjorden har forskerne særlig funnet store mengder bildekkpartikler i sedimentene og isopor i overflatevannet.
En studie anslår at slitasje fra over 400 000 fritidsbåter i Oslofjorden kan tilføre over 50 tonn mikroplast hvert år gjennom maling og bunnstoff. (Havforskningsinstituttet)
Isopor har blitt en av de største utfordringene
En av de mest oppsiktsvekkende oppdagelsene de siste årene er hvor mye isopor som finnes i overflatevannet.
I én vannprøve fant forskerne over 7000 isoporbiter, og enkelte prøver inneholdt 58 isoporbiter per kubikkmeter vann. Isopor flyter lenge, brytes lett opp til små kuler og kan forveksles med mat av fisk og sjøfugl.
Dette er en viktig grunn til at det nå innføres forbud mot nye flytebrygger og bøyer med utildekket isopor gjennom OSPAR-samarbeidet.
Hva er miljøgifter?
Miljøgifter er kjemiske stoffer som brytes svært sakte ned og kan hope seg opp i naturen og i levende organismer. Oslofjorden er i dårlig kjemisk tilstand blant annet på grunn av miljøgifter, og for enkelte stoffer utvikler situasjonen seg dårligere enn mange andre steder langs norskekysten.
Miljøgifter kommer både fra gamle utslipp som fortsatt ligger lagret i sjøbunnen, og fra dagens aktiviteter. Viktige kilder er blant annet:
avløpsvann
industri
bunnstoff på båter
skipstrafikk
plantevernmidler
legemidler
tungmetaller
enkelte kjemikalier fra bildekk og plast
Flere av stoffene kan påvirke fiskelarver, bunndyr og andre organismer allerede ved lave konsentrasjoner.
De viktigste miljøgiftene i Oslofjorden
Miljøgifter har ulike egenskaper og kommer fra ulike kilder. Under kan du lese mer om de viktigste stoffene forskerne følger med på i Oslofjorden.
-
Kvikksølv er et tungmetall som ikke brytes ned. I vann omdannes det ofte til metylkvikksølv, en nervegift som tas opp av små organismer og hoper seg opp høyere opp i næringskjeden. Derfor kan rovfisk inneholde høye nivåer.
Selv om utslippene av kvikksølv har gått ned over tid, viser undersøkelser at nivåene i torsk fra indre Oslofjord fortsatt er høye, og de har økt noe de siste årene. Årsaken er ikke fullt ut kjent.
På grunn av miljøgifter har Mattilsynet egne kostholdsråd for fisk og skalldyr fra deler av Oslofjorden.
-
PCB er en gruppe miljøgifter som tidligere ble brukt i blant annet bygningsmaterialer og elektrisk utstyr. Stoffene har vært forbudt i mange år, men brytes svært sakte ned og finnes fortsatt i sjøbunnen.
PCB kan hope seg opp i dyr og fisk og påvirke blant annet hormonsystemet og reproduksjonen.
De fleste steder langs norskekysten synker nivåene av PCB, men i deler av indre Oslofjord er det fortsatt høye konsentrasjoner. Ved Gressholmen har forskerne registrert økende nivåer i blåskjell de siste ti årene.
-
PFAS er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier som blant annet har vært brukt i impregnering, brannskum, tekstiler, matemballasje og en rekke industriprodukter. Stoffene brytes nesten ikke ned i naturen og omtales derfor ofte som evighetskjemikalier.
PFAS kan hope seg opp i dyr og mennesker. For enkelte PFAS-stoffer viser forskning at de blant annet kan påvirke immunforsvaret, øke kolesterolnivået og være knyttet til økt risiko for enkelte sykdommer.
Undersøkelser viser at sedimentene (avleiringene på havbunnen) i Oslofjorden inneholder høyere nivåer av PFAS enn utenfor både Bergen og Tromsø.
Hvor kommer PFAS fra?
PFAS tilføres Oslofjorden fra mange ulike kilder. Stoffene finnes blant annet i renset avløpsvann, og kan stamme fra eldre industri, brannskum og hverdagsprodukter som skismøring, matemballasje og enkelte pleieprodukter.
Hvorfor er nivåene høye i Oslofjorden?
Forskerne peker på flere mulige forklaringer. Oslofjorden har et stort nedbørfelt med mange mennesker og flere store renseanlegg som slipper ut renset avløpsvann. Samtidig gjør terskelen ved Drøbak at vannet i indre Oslofjord skiftes ut saktere enn mange andre steder. Dette kan bidra til at PFAS blir værende lenge i vannmiljøet, men forskerne understreker at årsakene må undersøkes nærmere.
Hva kan gjøres?
Den viktigste løsningen er å hindre nye utslipp. Når PFAS først er sluppet ut i miljøet, er stoffene svært vanskelige og kostbare å fjerne. Ny forskning viser at selv omfattende opprydding bare kan fjerne en liten del av de pågående utslippene. Derfor mener forskerne at innsatsen først og fremst bør rettes mot å redusere utslipp ved kilden. -
TBT (tributyltinn) ble tidligere brukt i bunnstoff på båter for å hindre begroing. Stoffet ble forbudt fordi det er svært giftig for livet i havet.
Selv om TBT har vært forbudt i mange år, finnes det fortsatt i Oslofjorden. Stoffet lekker fremdeles ut fra gamle malingslag, forurensede sedimenter og enkelte skipsvrak.
TBT kan blant annet skade snegl, skjell og andre organismer som lever på havbunnen.
-
Tungmetaller brytes ikke ned og kan hope seg opp i organismer over lang tid.
Kobber brukes fortsatt i bunnstoff på fritidsbåter for å hindre begroing. Rundt småbåthavner og marinaer kan kobber hope seg opp i sjøbunnen og skade planter og dyr som lever der.I tillegg finnes det fortsatt tungmetaller som bly, sink og kadmium etter mange tiår med industri, transport og byutvikling langs Oslofjorden.
Forskerne overvåker utviklingen kontinuerlig, og enkelte steder er det fortsatt høye nivåer av flere tungmetaller.
-
Små mengder legemidler fra blant annet smertestillende medisiner, antibiotika og hormoner kan havne i avløpsvann. Dagens renseanlegg er ikke utviklet for å fjerne alle slike stoffer, og noe slippes derfor ut i fjorden.
Selv ved lave konsentrasjoner kan enkelte legemidler påvirke fisk, bunndyr og andre organismer. Nye renseanlegg med mer avansert rensing vil kunne redusere utslippene betydelig.
Fiske og sjømat fra Oslofjorden
Mattilsynet har egne kostholdsråd for blåskjell og torsk i Indre Oslofjord på grunn av miljøgifter. Siden det nå er et fiske- og sankeforbud for disse artene i dette området er det ikke like relevant. Om du ønsker å vite mer om dette: Unngå fisk og skalldyr fra forurensede havner, fjorder og innsjøer (mattilsynet.no)
Hva gjøres for å redusere utslippene?
Det skjer mye arbeid både nasjonalt og lokalt.
Mer kunnskap
Gjennom overvåkingsprogrammet MIKRONOR kartlegger forskere hvor mikroplasten finnes, hvilke typer som dominerer og hvor den kommer fra.
Strengere regler
Myndighetene har blant annet
forbudt isopor i flere engangsprodukter
vedtatt forbud mot utildekket isopor i nye flytebrygger og bøyer gjennom OSPAR
arbeider med tiltak mot utslipp fra bildekk og annen mikroplast.
Bedre småbåthavner
Oslo kommune gir støtte til småbåthavner som vil redusere utslipp av mikroplast og miljøgifter. Tiltak kan være bedre avfallshåndtering, oppsamling av vaskevann og løsninger som hindrer at maling, plast og kjemikalier havner i fjorden.
Rydding
Frivillige ryddeaksjoner fjerner plast før den brytes ned til mikroplast.
Kunstgressbaner
For å redusere utslipp av mikroplast stilles det allerede krav til hvordan kunstgressbaner skal bygges og driftes for å hindre at gummigranulat spres til naturen. I tillegg blir det fra 2031 forbudt å omsette nytt gummigranulat til kunstgressbaner gjennom EUs mikroplastregelverk, noe som skal føre til en gradvis overgang til andre løsninger.
Opprydding i sjøbunnen
Samtidig arbeides det flere steder med å rydde opp gammel forurensning i sjøbunnen. Fordi mange miljøgifter brytes svært sakte ned, er både opprydding og reduserte utslipp nødvendig for at nivåene skal falle over tid.
Les mer hos organisasjonene i nettverket
Plast i havet (naturvernforbundet.no)
Mikroplast (naturvernforbundet.no)
Redd Oslofjorden (naturvernforbundet.no)
Den blå skogen (besteforeldreaksjonen.no)
Nytt liv i Oslofjorden (marinrep.no)
Forurensing truer naturmangfoldet (sabima.no)
Redd Oslofjorden - nyheter (oslofjorden.org)
