På dagtid i sollys produserer sukkertaren mer oksygen enn den bruker. Foto: Rune Haldor
Fisk og alt annet viktig liv i Oslofjorden er avhengig av å puste oksygen. Likevel ender vannet i de dypeste delene av fjorden regelmessig opp med å inneholde svært lite eller ikke noe oksygen.
Hva skjer når oksygenet forsvinner?
Nesten alt som lever i Oslofjorden trenger oksygen for å overleve. Bare enkelte spesielle bakterier klarer seg helt uten oksygen.
Problemet er særlig stort i de dype områdene av indre Oslofjord. Det dypeste punktet finner vi i Bunnefjorden, der fjorden er rundt 160 meter dyp. Her kan det være svært lite eller ikke noe oksygen i vannet på mellom 50 og 160 meters dyp.
Når oksygenet forsvinner, kan det dannes hydrogensulfid (H2S), som lukter som råtne egg. Under slike forhold kan ikke fisk og andre vanlige organismer overleve.
Hvorfor blir det oksygenmangel?
Indre Oslofjord består av flere dype bassenger der vannutskiftningen er begrenset. Samtidig får fjorden tilført store mengder næringssalter (nitrogen og fosfor) fra blant annet avløp, jordbruk og avrenning fra områdene rundt fjorden. Alle disse næringssaltene fører til høyere biologisk produksjon. Når planter og dyr dør og råtner forbruker dette oksygen, og det blir oksygenmangel. Da råtner bunnvannet og arter som puster oksygen må komme seg unna eller dør de. Dermed blir mindre og mindre områder igjen for fisk og andre viktige dyr.
Allerede på 1950-tallet viste undersøkelser at opptil en femtedel av Oslofjordens bunnområder hadde fått oksygenfattig vann.
Nordavind kan gi fjorden nytt oksygen
Ved Drøbak ligger en undersjøisk terskel der fjorden bare er rundt 19,5 meter dyp. Den spiller en viktig rolle når vannet i indre Oslofjord skal skiftes ut.
Når sterk nordavind blåser ut gjennom fjorden over flere dager, skyves overflatevann ut av Oslofjorden. Dette vannet må erstattes, og da suges tyngre, saltere og mer oksygenrikt sjøvann inn og strømmer inn over Drøbaksterskelen.
Det nye vannet synker og beveger seg videre inn i dypet. Først fylles Vestfjorden opp. Dersom nordavinden fortsetter, vil det nye renere vannet også fortsette videre og renne inn i Bunnefjorden og erstatte det oksygenfattig bunnvannet der. Forurensningen forsvinner ikke, men blandes med mindre skittent vann og fisk og andre dyr kan igjen leve ved bunnen. Så etter noen tid vil dette vannet igjen bli råttent. Vi er altså helt avhengig av mye nordavind for å få vekk det døde vannet for en stund.
En usynlig elv under fjorden
Mengdene som flyttes kan være enorme. Dersom bunnvannet i hele indre Oslofjord skiftes ut i løpet av tre–fire uker, tilsvarer det rundt 2400 kubikkmeter vann i sekundet.
Til sammenligning er vannføringen i Glomma under vårflommen ofte mellom 1500 og 2000 kubikkmeter i sekundet.
Dypt under overflaten kan det altså strømme en «elv» av nytt sjøvann inn i Oslofjorden – drevet fram av nordavinden.
Vannutskiftning løser ikke hele problemet
Nytt sjøvann kan altså gi bedre oksygenforhold i dypet, men fjerner ikke årsakene til problemene. Stoffene som belaster fjorden, forsvinner ikke når bunnvannet skiftes ut.
Et viktig mål med å rense vekk mer av gjødsla i renseanlegg er derfor å unngå overgjødsling og lange perioder med oksygenfritt vann og hydrogensulfid.
Derfor har Nettverk for en levende Oslofjord krevd at rensegraden for nitrogen skal heves fra 70 prosent til 85 prosent, slik at fjorden selv kan klare å rense de siste prosentene, og vi på ny kan få en ren fjord for badere, fisk og annet liv i havet.
Samtidig kan dessverre varmere sjøvann holde på mindre oksygen enn kaldere vann, og fisk trenger også mer oksygen når vannet er varmere. Global oppvarming kan derfor både bidra til lavere oksygennivåer og gjøre forholdene vanskeligere for livet i Oslofjorden.
Kilde: Baalsrud, K. & J. Magnusson (2002): Indre Oslofjord. Natur og Miljø. Fagrådet for indre Oslofjord.
Les mer hos organisasjonene i nettverket
Redd Oslofjorden (naturvernforbundet.no)
Den blå skogen (besteforeldreaksjonen.no)
Nytt liv i Oslofjorden (marinrep.no)
Redd Oslofjorden - nyheter (oslofjorden.org)
