Når det regner på Røros, påvirker det til slutt livet i Oslofjorden. Det samme gjelder aktiviteter i landsbruksområder, og dobesøk i tettsteder og byer over store deler av Østlandet.
De store elvene som ender i Oslofjorden er Skiensvassdraget, Numedalslågen, Drammenselva, Glomma og Haldenvassdraget. Her fra Glomma. Foto: Kyrre Hurum / Oslofjordens Friluftsråd
Oslofjorden er endepunktet for elver og bekker i et område som dekker nærmere en tredel av Fastlands-Norge og halve Norges befolkning. Dette området kalles Oslofjordens nedbørfelt.
Underveis mot fjorden får vannet med seg næringsstoffer og annen forurensning. Derfor starter arbeidet for en friskere Oslofjord ofte langt fra sjøen.
Oslofjordens nedbørfelt omfatter 118 kommuner og rundt 2,8 millioner mennesker – dette er halve Norges befolkning og vår mest befolkningstette region.
Her bor folk, driver næringsvirksomhet, bygger byer og tettsteder, og produserer store deler av maten vi spiser. Alt dette påvirker Oslofjorden.
Det som skjer langt inne på land betyr mye for fjorden
Tusener av små og store bekker og elver renner mot Oslofjorden. På veien tar vannet med seg partikler og stoffer fra landskapet. Det kan være nitrogen og fosfor fra jordbruket eller avløp, jordpartikler fra erosjon, forurensning fra industri, byer og tettsteder – og ikke minst miljøgifter og forsøpling.
Fjorden er derfor tett knyttet til det som skjer i hele nedbørfeltet, ikke bare langs kysten.
Hvordan påvirker nedbørsfeltet fjorden?
Kart over nedbørsfeltdt som drenerer til Oslofjorden. De store elvene (fra vest mot øst) er Skiensvassdraget, Numedalslågen, Drammenselva, Glomma og Haldenvassdraget. Kilde: NVE-Atlas. Bakgrunn fjernet og bildekvalitet forbedret med hjelp av ChatGPT.
En av de største utfordringene i fjorden er overgjødsling. Når fjorden tilføres mer næring enn økosystemet tåler, kommer naturen ut av balanse. Vi får da blant annet lurv, algeoppblomstringer og dårligere vannkvalitet, og dårligere forhold for livet i fjorden generelt.
Samtidig fører jordpartikler fra avrenning til at vannet blir grumsete og brunere og at viktige naturtyper på bunnen kan bli dekket til eller ikke får tilstrekkelig med sollys.
Hva må til for å redde fjorden?
For å få en friskere Oslofjord er det ikke nok å gjøre en innsats i fjorden. Vi må også ta vare på miljøet i bekkene, elvene, innsjøene og landskapet som leder vannet helt ned dit. Tiltak i hele nedbørfeltet er avgjørende.
Når belastningen reduseres oppstrøms, blir også belastningen på fjorden mindre.
Det er velkjent at vegetasjon langs bekker og elver kan fange opp jord og næringsstoffer før de skylles videre. Moderne renseanlegg kan redusere utslipp av nitrogen og fosfor. Tiltak mot erosjon kan hindre at store mengder jord havner i vassdragene.
Tilstanden i fjorden avspeiles av hvordan vi forvalter arealene, vassdragene og ressursene på land. Skal fjorden bli friskere, må vi derfor tenke helhetlig og ta vare på hele vannets vei fra den lille bekken i nord til fjorden i sør. Da beskytter vi også de lokale fiskebestandene i lokale gytebekker og i elver og innsjøer til beste for de som lever der.
Les mer hos organisasjonene i nettverket
Redd Oslofjorden (naturvernforbundet.no)
Den blå skogen (besteforeldreaksjonen.no)
Redd Oslofjorden - nyheter (oslofjorden.org)
