Lurv kan forvandle områder med tang, tare og ålegras til store, slimete algematter. Men hva er egentlig lurv, hvorfor har vi fått så mye av den i Oslofjorden – og hva skal til for å bli kvitt den?
Lurv ved Lågøya, Oslofjorden. Foto: Kyrre Hurum / Oslofjordens Friluftsråd
Lurv er en samlebetegnelse på trådformede alger som kan vokse raskt på bunnen og i overflaten. Den trives særlig der det er mye nitrogen og fosfor i vannet, og har blitt et stadig større problem i Oslofjorden.
Hvorfor er lurv et problem?
Lurv legger seg oppå tang, tare og ålegras. Når den dør om høsten, råtner den og kan kvele plantene og dyrene under seg.
Der forholdene er gode for lurv, kan den etter hvert erstatte de tredimensjonale skogene av tang, tare og ålegras. Der det tidligere var et variert undervannsmiljø, blir bunnen dekket av sammenhengende slimete matter.
Når det er mye lurv, kan den også flyte opp til overflaten og danne store matter som hindrer sollyset i å nå bunnen.
Lurv påvirker også friluftslivet. Mange synes det er ubehagelig å bade der det er mye lurv, og de slimete algemattene kan skjule skarpe stillehavsøsters. Det øker risikoen for kuttskader.
Hvorfor får vi mer lurv?
Lurv vokser godt når det tilføres mye næringsstoffer, særlig nitrogen og fosfater. Samtidig gir et varmere klima bedre vekstforhold.
Hvordan blir vi kvitt lurv?
Den viktigste løsningen er å redusere utslippene av nitrogen og fosfater. Det betyr blant annet at renseanleggene må rense bedre, og at landbruket må redusere avrenningen av gjødsel til elver, bekker og fjorder.
Samtidig må den globale oppvarmingen bremses. Hvis ikke risikerer vi at de artsrike skogene av tang, tare og ålegras i stadig større grad erstattes av slimete matter av lurv.
Derfor har lurven kommet tilbake
På 1980-tallet ble Frognerkilen og Bestumkilen i Oslo dekket av store grønskematter, det som den gangen ofte ble kalt grønske.
Etter at renseanleggene i indre Oslofjord ble bygget ut og utslippene ble kraftig redusert, forsvant grønskemattene. Det hjalp også at utslippene ble flyttet lenger ut i fjorden og til dypere vann.
Problemet så ut til å være løst.
De siste 40 årene har imidlertid befolkningen rundt indre Oslofjord vokst kraftig. I dag bor det om lag 60 prosent flere mennesker i området enn tidlig på 1990-tallet.
Avløpsvannet fra Oslo, Asker og Bærum renses ved VEAS og Bekkelaget renseanlegg. Disse fjerner rundt 70 prosent av nitrogenet og 90 prosent av fosfatet. Når befolkningen har økt betydelig, har også utslippene av næringsstoffer økt.
I dag finner vi igjen grønskematter innerst i mange trange kiler og smale fjordarmer. Enkelte steder må båteiere måke lurv bort fra båtplassen før de kan kjøre ut, for å unngå at propellen fylles med lurv.
Lurv er et problem flere steder i Norge
Det er ikke lenger bare Oslofjorden som er rammet. Overgjødsling og varmere sjøvann har gjort at problemet også finnes langs Sørlandskysten, på Vestlandet, i Trondheimsfjorden og videre nordover.
Fra Vestlandet og nordover er det særlig fiskeoppdrett som bidrar med næringsstoffene som gir økt vekst av lurv.
Kilder
Advarer mot «Oslofjord-tilstander» langs norskekysten (niva.no)
Lurven dreper livet i havet – nå er morderbanden avslørt! (niva.no)
Har du sett «lurv» langs kysten? Vi trenger din hjelp! (kristiansand.kommune.no)
Les mer hos organisasjonene i nettverket
Redd Oslofjorden (naturvernforbundet.no)
Den blå skogen (besteforeldreaksjonen.no)
Redd Oslofjorden - nyheter (oslofjorden.org)
