Har du sett svære matter av grønne eller brunlige trådalger som dekker steiner, brygger eller tang i vannkanten? Da har du sannsynligvis sett et av de tydeligste tegnene på overgjødsling i Oslofjorden.
Når det blir for mye næring i vannet dannes alger som vi ser her. Det skaper problemer både for natur, mennesker og bruk av propell i båthavner. Dette er fra Grimsøykilen nær Sarpsborg. Foto: Kyrre Hurum / Oslofjordens Friluftsråd
Hvert år renner store mengder næringsstoffer, som nitrogen og fosfor, ut i Oslofjorden. Disse stoffene fungerer som gjødsel i vannet, på lik måte som gjødselen får planter til å vokse på et jorde. Dette er ikke galt i seg selv – alt liv trenger næringsstoffer for å vokse. Men mye av næringsstoffene i Oslofjorden er gjødsel på avveie.
For mye næring setter naturen ut av balanse
Problemet oppstår når fjorden får mer næring enn økosystemet tåler. Da kommer naturen ut av balanse. Alger og andre hurtigvoksende planter begynner å vokse raskere enn normalt, vannkvaliteten blir dårligere, og det kan oppstå oksygenmangel på bunnen. Dette kalles overgjødsling, eller eutrofiering.
I Oslofjorden er det særlig for høye tilførsler av nitrogen som skaper problemer. Siden industrialiseringen skjøt fart på 1700- og 1800-tallet, har mengden nitrogen som tilføres Oslofjorden økt dramatisk. I dag er tilførselen av biotilgjengelig nitrogen, altså nitrogen som planter og alger lett kan ta opp og bruke til vekst, syv ganger høyere enn i førindustriell tid.
Konsekvensene i fjorden er synlige mange steder. De slimete trådalgene du ser fra brygga og stranda der du bader kalles lurv, og er et tydelig tegn på at fjorden er overgjødslet.
Den gode nyheten er at problemet kan løses. Det krever at vi reduserer utslippene av næringsstoffer til fjorden.
Hvor kommer næringsstoffene fra?
Hovedkilden varierer mellom ulike deler av Oslofjorden.
Ytre Oslofjord: Jordbruk er den største kilden til nitrogen
Jordbruk er den største kilden til nitrogen i Ytre Oslofjord (sør for Drøbaksundet). Området som drenerer til Ytre Oslofjord er stort, og dekker nesten hele Østlandet. Milevis med små og store vassdrag renner ut i denne delen av fjorden. På veien tar de med seg nitrogen og andre næringsstoffer.
I Ytre Oslofjord kommer hele 43 prosent av nitrogentilførslene fra jordbruket. Det er derfor avgjørende med tiltak som reduserer avrenningen fra jordbruksareal til elver og bekker på nesten hele Østlandet.
17 prosent av nitrogentilførselene til Ytre Oslofjord kommer fra kommunale avløpsanlegg. Her er det få kommuner som har avløpsrenseanlegg med tilstrekkelig nitrogenrensing. Nitrogenrensing er en renseprosess for å fjerne nitrogenforbindelser fra avløpsvann.
På grunn av tilstanden til fjorden ble det i 2022 varslet krav om at dette må komme på plass. Det bygges og oppgraderes nå heldigvis renseanlegg med nitrogenrensing flere steder rundt Oslofjorden.
Indre Oslofjord: Avløp er den største kilden til nitrogen
I Indre Oslofjord (nord for Drøbaksundet) er det avløp som er den største kilden til nitrogen. 65 prosent av nitrogentilførslene kommer fra kommunale avløp. Det aller meste av dette nitrogenet stammer altså fra våre daglige dobesøk. Dette kan virke underlig, ettersom de større renseanleggene rundt indre fjord allerede har nitrogenrensing. Likevel havner det fortsatt store mengder nitrogen i fjorden.
Årsaken er at Indre Oslofjord er omgitt av noen av landets mest tettbygde områder, med mange innbyggere og store mengder avløpsvann. Selv med høy rensegrad blir de samlede utslippene derfor betydelige.
Jordbruk står her for rundt 13 prosent, og næringsstoffer som naturen selv tilfører, står for mindre andeler. Dette henger blant annet sammen med at det er lite jordbruk rundt Indre Oslofjord. Nedbørfeltet – altså området der bekker og elver renner ut i fjorden – er også langt mindre enn for Ytre Oslofjord.
Kan overgjødslingen reduseres?
Ja. Forskere og miljømyndigheter er i stor grad enige om hva som må til. For å hindre overgjødsling må tilførselen av næringsstoffer til fjorden ned.
Eksempler på tiltak er:
Redusere avrenning fra jordbruk til bekker og elver
Bygge og oppgradere renseanlegg med effektiv nitrogenrensing i hele nedbørsfeltet til Oslofjorden
Resultatene kommer ikke over natten, og mange tiltak tar tid å gjennomføre i praksis. Men erfaringer fra andre havområder viser at økosystemer kan komme seg tilbake når belastningen reduseres over tid.
Les mer: Hva må til for å redde Oslofjorden?
Overgjødsling angår oss alle
Overgjødsling er ikke bare et problem for forskere og myndigheter. Det påvirker fjorden som mange av oss bruker til bading, båtliv, fiske og naturopplevelser. Når tilførselen av næringsstoffer blir for stor, kan strender og svaberg dekkes av lurv, vannet blir oftere grumsete, og viktige leveområder for fisk og annet marint liv forsvinner. Resultatet er en fjord med mindre naturmangfold og færre naturopplevelser.
Derfor angår arbeidet mot overgjødsling oss alle. Når fjorden blir friskere, vinner både naturen og menneskene som bruker den. Mye av overgjødslingen i Oslofjorden skyldes utslipp og avrenning fra land. Derfor kan også løsningene starte hjemme, i hagen, på hytta eller i lokalmiljøet.
Les mer hos organisasjonene i nettverket
Redd Oslofjorden (naturvernforbundet.no)
Den blå skogen (besteforeldreaksjonen.no)
Nytt liv i Oslofjorden (marinrep.no)
Redd Oslofjorden - nyheter (oslofjorden.org)
